Fusdaljordet er en dårlig lokalisering

I kveld tirsdag var det møte i Partssamensatt Utvalg i kommunen, men takket være effektiv møteledelse av ordfører og en ikke avskrekkende saksliste ble møtet såpass tidlig ferdig at jeg også fikk med meg mesteparten av møtet om lokalisering av botiltak for rusmisbrukere til Fusdal. Det er jeg glad for. Engasjementet var stort hos de nesten 100 fremmøtte fra nabolaget.

Administrasjonen i kommunen hadde invitert beboerne i Fusdal-området til møte om Fusdalflyttingen, og hadde greid å legge møtet samtidig som formannskapets medlemmer var "opptatt" i Partssammensatt Utvalg. Jeg forstår at mange av beboerne reagerte negativt på at det ikke var lagt opp til at noen av beslutningstakerne skulle være til stede. Jeg synes det er et aldri så lite tankekors at det var formannskapet selv som ba administrasjonen ta initiativ til en dialog med beboerne, når vi vet at administrasjonen ikke så det som viktig at beslutningstakerne fikk ta del i dialogen. Beboerne i området har hatt et ønske om å komme i dialog med politikerne, men møtet ble fra kommunens side betraktet som et rent informasjonsmøte der hensikten var å "selge inn" prosjektet. Jeg er usikker på om man greide det, for å si det slik.

Jeg opplevde det uansett som svært nyttig å få oppleve naboenes engasjement og høre argumentene deres. Det finnes nemlig mange og gode argumenter for at Fusdaljordet er en lite egnet lokalisering, og disse argumentene ble fremført på en saklig og rasjonell måte. Jeg opplevde også at kommunens administrasjon gang på gang ble stilt til veggs på spørsmål fra salen, og at det gjentatte ganger ble henvist til at "dette er et spørsmål til politikerne". Da er det jo mildt sagt et lite paradoks at man ikke hadde lagt opp til at politikerne skulle være tilstede på møtet...

Da saken var oppe i formannskapet følte vi i Frp at rådmannen hadde gitt oss en heller lettvint sak. Vi fant ingen åpenbare grunner til at Fusdaljordet skulle være den beste lokaliseringen, og andre alternativer var undergitt en heller summarisk vurdering - i den grad de var vurdert i det hele tatt. Da følte vi at det ble vanskelig å hoppe rett på konklusjonen og ba derfor om at administrasjonen gikk en runde til. Vi ville ha en grundigere vurdering av andre alternativer fordi vi mente at Fusdaljordet virket lite egnet for lokalisering av denne type virksomhet. Dette gikk de øvrige partiene i formannskapet i mot, noe som virket uforståelig for oss.

Tidligere har Semsveien 55 vært vurdert som et alternativ. Den gang kom det også klager fra nabolaget. Det ble argumentert med hensynet til naboene, nærhet til skole, skolevei og at det var mye ferdsel av barn og unge i området. Argumentene ble tatt til følge og Semsveien 55 ble forkastet som alternativ. Argumentene rundt Semsveien 55 gjelder i enda større grad for Fusdal, og det er en gåte for meg at man ikke tok tilsvarende hensyn i denne runden. Med tanke på alle skoler, barnehager og idrettsanlegg i området, fremstår Fusdaljordet som et underlig valg. I tillegg kommer tiltaket svært tett innpå noen av naboeiendommene, og det er stor ferdsel av barn og unge i området.

Det finnes også et argument som ikke var relevant i forhold til Semsveien 55: Fusdaljordet er en av Askers best beliggende tomter, som opprinnelig var avsatt til den såkalte "sentrumsskolen". Det blir neppe aktuelt å bygge skole her i overskuelig fremtid, men ved å legge deler av virksomheten ved Kraglund hit vil kommunen sterkt innskrenke sitt eget handlingsrom når det gjelder å utnytte resten av tomten. Boliger for rusavhengige vil bare legge beslag på en del av den. I møtet tirsdag kveld ble administrasjonen svar skyldig på spørsmålet om hva det ville si for utnyttelsen av resten av tomten dersom det skulle komme boliger for rusavhengige på deler av den. Det virker mildt sagt ikke særlig smart å binde opp kommunens handlingsrom på denne måten. Kommunen burde heller være opptatt av å opprettholde et handlingsrom som kan utnyttes til glede for alle i området.

Jeg må forøvrig si at jeg stusset litt over politiets argumentasjon på tirsdagens møte. Politiets representant fremholdt at klientellet ikke ville være verken til sjenanse eller risiko for noen, "siden de stort sett satt inne og ruset seg hele tiden"... Han fremholdt videre at klientellet ikke ville være noen faktor i forhold til omsetning av stoff. Det er her jeg stusser litt: Et eller annet sted må de skaffe seg stoffet de ruser seg på? Med andre ord: En form for omsetning må foregå et eller annet sted. Jeg understreker at jeg på ingen måte har noen fagkompetanse på dette området, men det virker altså noe underlig å hevde at det ikke er noen omsetning knyttet til dette klientellet. Og mens jeg er inne på fagkompetanse: Jeg har så langt ikke sett noen faglig begrunnelse for lokaliseringen til Fusdaljordet. Jeg innser at det må gjøres noen krevende avveininger, men argumentasjonen for en såkalt sentral beliggenhet synes ikke å være fundert på noe annet enn behov for gangavstand til apoteket, NAV og lett tilgang til kollektivtrafikk. Hensynet til naboer, skoler, barnehager og de mange barn og unge i området, synes ikke å ha vært særlig tungtveiende momenter i vurderingen. Men disse hensynene har også krav på en grundig vurdering. Det er fortsatt ikke for sent å snu, formannskapet bør se på saken en gang til. Før det igangsettes en tung og kostnadskrevende reguleringsprosess som trolig vil medføre mye støy og uro.


LITE ØNSKELIG: Å legge et botilbud for rusavhengige midt i et etablert boligstrøk med stor ferdsel av barn og unge, fremstår som en dårlig idé.

Innvandrerråd til besvær?

I går fant jeg en oppsiktsvekkende mail i innboksen da jeg var innom rådhuset. Den var sendt fra Arbeiderpartiets medlem i Innvandrerrådet, med kopi til blant annet ordfører og rådmann. I mailen ga Ap-representanten uttrykk for at hun på grunn av mediautspill fra Fremskrittspartiets representant, ville ha vedkommende fjernet fra Innvandrerrådet. På rådets første offisielle møte i mai vil hun komme med en formell oppfordring om at Fremskrittspartiets representant trekker seg.

Meningssensur og formyndertrang kommer i mange gevanter. Utspillet føyer seg dessverre inn i en lei sosialistisk tradisjon for å ville undertrykke eller tie ihjel meningsmotstandere og ytringer man ikke liker. Noe av det fine med det norske samfunnet er nettopp friheten til å ytre seg og engasjere seg, selv om man forfekter et syn som strider mot hva enkelte - som regel sosialister - oppfatter som politisk ukorrekt. Samtidig ser vi at mange aktører stadig jobber for å innsnevre det offentlige ordskiftet ved å ville definere hva som er tillatt å si. Gjennom karakteristikker, uttalelser, latterliggjøring og kampanjer, er ytringsfriheten under press hver eneste dag. Trenden i samfunnet synes dessverre å være at hva som er tillatt å si blir stadig smalere.

Arbeiderpartiets representant synes det beste ville være å bytte ut en representant hun ikke er enig med, og som dessuten har vært så freidig å flagge holdninger og standpunkter gjennom media. I tillegg til det problematiske ved forsøk på meningssensur og knebling av ytringsfriheten, har utspillet også en annen viktig side: Det vitner om grov uforstand eller mangel på respekt for de demokratiske spillereglene og vårt politiske system. At en politisk valgt representant for ett parti på denne måten tar initiativ til å få byttet ut representanter fra andre partier fordi man ikke liker vedkommendes meninger, er temmelig oppsiktsvekkende. Mange partier ville kanskje få mye å gjøre om man skulle legge seg på et tilsvarende lavt nivå og produsere lister over folk i andre partier man mener bør trekke seg fra ulike råd og utvalg.

Slik er ikke - heldigvis - det politiske systemet rigget verken i Asker eller Norge forøvrig. Fremgangsmåten er trolig mer gangbar i land de fleste av oss nok helst ikke vil sammenligne seg med, men det kan selvfølgelig være at enkelte Ap-representanter vil trives bedre under slike regimer. I kommunist-Kina og Nord-Korea har de en grei måte å ta seg av meningsmotstandere på: Der blir det ikke fremmet oppfordringer til noen om å trekke seg. Der blir de ganske enkelt fjernet. Enkelt og greit.

Mediautspillet til Fremskrittspartiets representant i Innvandrerådet kan du lese her.



KNEBLING: I Asker vil Arbeiderpartiet bytte ut representanter de er uenige med. Andre steder går man mer håndfast til verks...

En hyllest til ildsjelene

I kveld hadde jeg gleden av å være invitert til feiring av 35-års jubiléum for Borgen skolekorps. Det var en kveld i musikkens tegn, med innslag fra både aspirantkorpset, juniorkorpset, hovedkorpset, Borgen Oldies og Asker & Bærum Ungdomskorps. Det ble også mye god mat og drikke etterhvert, og det ble sågar bekostet et fyrverkeri. Som tidligere korpsmusikant opplevde jeg det som svært hyggelig å kunne overbringe en hilsen til jubilanten fra kommunen.

Jeg vet at det jobbes godt på Borgen. Skolekorpset har et godt miljø og holder høy musikalsk standard. Det var jubileumsarrangementet en solid bekreftelse på. Det var en sann glede å oppleve så mange dyktige musikanter, og jeg gleder meg allerede til 17. mai!

Også skolekorpsene er avhengige av frivillig arbeid for å få det hele til å gå rundt, og i min hilsningstale fremhevet jeg de som gjennom engasjement og stor innsats gjør det mulig for barn og unge å drive med aktiviteter på fritiden. Dugnadsånd og frivillig innsats er helt uvurderlig, men også noe vi slett ikke skal ta for gitt i dagens samfunn. Mange korps, idrettslag og klubber sliter med å få noen til å dra lasset, men noen må jo få disse fritidsaktivitetene til å gå rundt! Det er faktisk slik at det er ildsjelene som berger fritiden til ungene våre! Det er ildsjelene som gjør at andre foreldre kan lene seg tilbake mens ungene er på trening eller korpstur.

Jeg husker da jeg selv begynte i skolekorpset. Da fikk etterhvert mamma også prøve seg i ulike roller, fra sekretær til kakebaker og reiseleder. Foreldrene mine syntes det var en glede å se meg opptre, og de stilte opp overalt: Kjørte hit og dit, bakte kaker, solgte lodd... Sagt på en annen måte: De tok del i oppveksten min. Jeg innrømmer at jeg husker jeg var veldig stolt over å få være med i skolekorpset.

Mye har endret seg siden dengang. I dagens samfunn er tid et knapphetsgode i langt større grad enn tidligere. Det er ofte vanskelig å få timeplanen til å gå opp, med jobb, egne aktiviteter og barnas fritidsaktiviteter.
Men det å være sammen med barna sine - følge dem opp på ulike aktiviteter - har en stor verdi. Om man gjør det ved å bake kake til et lotteri, selge dopapir, kjøre til aktiviteter, være reiseleder eller overvære en konsert - spiller ingen rolle. Det viktige er at man er der. Jo flere som engasjerer seg - jo bedre muligheter for å kunne opprettholde og videreutvikle viktige fritidstilbud også i fremtiden.

Borgen skolekorps har etablert seg som en viktig kulturinstitusjon i området, men korpset er også flotte representanter for hele Asker. Det er imponerende hva man har fått til på Borgen, her får barn og unge et verdifullt aktivitetstilbud fra de første årene på barneskolen og ut videregående. Og ikke minst: Barn og ungdom og foreldre har et trygt møtested. Jeg merket godt at de har det gøy sammen og at de tar vare på hverandre på Borgen. Jeg vet også hvor viktig dette er, da jeg selv var så heldig å få være en del av et slikt miljø gjennom flere år i min ungdom.

Takk til alle ildsjelene som gjør slike ting mulig, og gratulerer til Borgen Skolekorps!