Ingenting å lære av SV

Sosialistene reagerer på at Fremskrittspartiets representant i innvandrerrådet i Asker, Trond Ellingsen, har uttalt at han mener rådet er unødvendig. Sist ut er Sidsel Knutsen fra SV.

I et innlegg på Budstikkas debattsider skriver hun at det kanskje hadde vært lurt av Ellingsen å si ifra om dette internt i Frp, men det er slett ikke nødvendig for ham å "si ifra" internt. Ellingsens syn er i samsvar med partiets syn, og det kommer derfor ikke som noen "bombe" på partiet at han flagger at han mener innvandrerrådet er unødvendig. Når innvandrerrådet først er opprettet ser Fremskrittspartiet det likevel som viktig å være representert. Fremskrittspartiet er også representert i fylkesting over hele landet, selv om partiets politikk er at fylkeskommunen er et overflødig og byråkratiserende forvaltningsnivå som bør legges ned. Fremskrittspartiet er videre representert i Sametinget, selv om det strider mot all fornuft å delegere makt til en etnisk gruppe og partiets politikk derfor er å legge ned hele denne folkeforsamlingen.

I Norge har vi en debattkultur hvor det ikke er særlig høyde for det å tenke en tanke høyt og fritt uten å bli tatt av media eller folk på den politiske venstresiden. Reaksjonene har kommet fra forventet hold, og at Ellingsens utspill har falt sosialistene tungt for brystet er noe jeg ikke ser på med stor grad av bekymring. Det er nærmest fornøyelig at Sidsel Knutsen inntar en belærende holdning, da SV ikke har noe som helst å lære bort når det gjelder innvandringspolitikk. Den dumsnille rødgrønne innvandringspolitikken har vært en regelrett fiasko. Jeg synes det er fint med debatt rundt dette viktige temaet, og hilser den velkommen. I så måte har opprettelsen av innvandrerrådet allerede hatt en funksjon. Jeg har videre tillit til at innvandrerrådet vil bidra til å sette fokus på lokale utfordringer knytet til innvandring av fremmedkulturelle, og ikke minst synliggjøre plikter forbundet med å komme både hit til landet og til Asker.

Det er svært sjelden jeg finner noen godbiter fra SV'ere, men her kommer det en. Jeg antar at den er ufrivillig fra Knutsens side: Det er særlig fornøyelig at hun gjør et poeng av at det er lov å være annerledes enn Ola Nordmann, samtidig som hun argumenterer for at somaliere må få hjelp til å lære seg typisk norske aktiviteter som å gå på ski og dra på hyttetur. Det fremstår som uklart hvordan hun tenker seg at innvandrerrådet skal kunne sørge for dette, men noe sier meg at det uansett vil ta en god stund før vi får første muslim utfor Holmenkollen. Det måtte i så fall bli en skiamuslim, og da spiller det kanskje liten rolle om vedkommende må hoppe etter Sagen eller Romøren...


SKIAMUSLIM: SV i Asker synes å mene at det nylig opprettede innvandrerrådet i Asker skal lære muslimer å gå på ski... Seyed Sattar Seyd fra Iran greide det fint uten slik hjelp, og deltok sågar i vinter-OL.

Fusdaljordet er en dårlig lokalisering

I kveld tirsdag var det møte i Partssamensatt Utvalg i kommunen, men takket være effektiv møteledelse av ordfører og en ikke avskrekkende saksliste ble møtet såpass tidlig ferdig at jeg også fikk med meg mesteparten av møtet om lokalisering av botiltak for rusmisbrukere til Fusdal. Det er jeg glad for. Engasjementet var stort hos de nesten 100 fremmøtte fra nabolaget.

Administrasjonen i kommunen hadde invitert beboerne i Fusdal-området til møte om Fusdalflyttingen, og hadde greid å legge møtet samtidig som formannskapets medlemmer var "opptatt" i Partssammensatt Utvalg. Jeg forstår at mange av beboerne reagerte negativt på at det ikke var lagt opp til at noen av beslutningstakerne skulle være til stede. Jeg synes det er et aldri så lite tankekors at det var formannskapet selv som ba administrasjonen ta initiativ til en dialog med beboerne, når vi vet at administrasjonen ikke så det som viktig at beslutningstakerne fikk ta del i dialogen. Beboerne i området har hatt et ønske om å komme i dialog med politikerne, men møtet ble fra kommunens side betraktet som et rent informasjonsmøte der hensikten var å "selge inn" prosjektet. Jeg er usikker på om man greide det, for å si det slik.

Jeg opplevde det uansett som svært nyttig å få oppleve naboenes engasjement og høre argumentene deres. Det finnes nemlig mange og gode argumenter for at Fusdaljordet er en lite egnet lokalisering, og disse argumentene ble fremført på en saklig og rasjonell måte. Jeg opplevde også at kommunens administrasjon gang på gang ble stilt til veggs på spørsmål fra salen, og at det gjentatte ganger ble henvist til at "dette er et spørsmål til politikerne". Da er det jo mildt sagt et lite paradoks at man ikke hadde lagt opp til at politikerne skulle være tilstede på møtet...

Da saken var oppe i formannskapet følte vi i Frp at rådmannen hadde gitt oss en heller lettvint sak. Vi fant ingen åpenbare grunner til at Fusdaljordet skulle være den beste lokaliseringen, og andre alternativer var undergitt en heller summarisk vurdering - i den grad de var vurdert i det hele tatt. Da følte vi at det ble vanskelig å hoppe rett på konklusjonen og ba derfor om at administrasjonen gikk en runde til. Vi ville ha en grundigere vurdering av andre alternativer fordi vi mente at Fusdaljordet virket lite egnet for lokalisering av denne type virksomhet. Dette gikk de øvrige partiene i formannskapet i mot, noe som virket uforståelig for oss.

Tidligere har Semsveien 55 vært vurdert som et alternativ. Den gang kom det også klager fra nabolaget. Det ble argumentert med hensynet til naboene, nærhet til skole, skolevei og at det var mye ferdsel av barn og unge i området. Argumentene ble tatt til følge og Semsveien 55 ble forkastet som alternativ. Argumentene rundt Semsveien 55 gjelder i enda større grad for Fusdal, og det er en gåte for meg at man ikke tok tilsvarende hensyn i denne runden. Med tanke på alle skoler, barnehager og idrettsanlegg i området, fremstår Fusdaljordet som et underlig valg. I tillegg kommer tiltaket svært tett innpå noen av naboeiendommene, og det er stor ferdsel av barn og unge i området.

Det finnes også et argument som ikke var relevant i forhold til Semsveien 55: Fusdaljordet er en av Askers best beliggende tomter, som opprinnelig var avsatt til den såkalte "sentrumsskolen". Det blir neppe aktuelt å bygge skole her i overskuelig fremtid, men ved å legge deler av virksomheten ved Kraglund hit vil kommunen sterkt innskrenke sitt eget handlingsrom når det gjelder å utnytte resten av tomten. Boliger for rusavhengige vil bare legge beslag på en del av den. I møtet tirsdag kveld ble administrasjonen svar skyldig på spørsmålet om hva det ville si for utnyttelsen av resten av tomten dersom det skulle komme boliger for rusavhengige på deler av den. Det virker mildt sagt ikke særlig smart å binde opp kommunens handlingsrom på denne måten. Kommunen burde heller være opptatt av å opprettholde et handlingsrom som kan utnyttes til glede for alle i området.

Jeg må forøvrig si at jeg stusset litt over politiets argumentasjon på tirsdagens møte. Politiets representant fremholdt at klientellet ikke ville være verken til sjenanse eller risiko for noen, "siden de stort sett satt inne og ruset seg hele tiden"... Han fremholdt videre at klientellet ikke ville være noen faktor i forhold til omsetning av stoff. Det er her jeg stusser litt: Et eller annet sted må de skaffe seg stoffet de ruser seg på? Med andre ord: En form for omsetning må foregå et eller annet sted. Jeg understreker at jeg på ingen måte har noen fagkompetanse på dette området, men det virker altså noe underlig å hevde at det ikke er noen omsetning knyttet til dette klientellet. Og mens jeg er inne på fagkompetanse: Jeg har så langt ikke sett noen faglig begrunnelse for lokaliseringen til Fusdaljordet. Jeg innser at det må gjøres noen krevende avveininger, men argumentasjonen for en såkalt sentral beliggenhet synes ikke å være fundert på noe annet enn behov for gangavstand til apoteket, NAV og lett tilgang til kollektivtrafikk. Hensynet til naboer, skoler, barnehager og de mange barn og unge i området, synes ikke å ha vært særlig tungtveiende momenter i vurderingen. Men disse hensynene har også krav på en grundig vurdering. Det er fortsatt ikke for sent å snu, formannskapet bør se på saken en gang til. Før det igangsettes en tung og kostnadskrevende reguleringsprosess som trolig vil medføre mye støy og uro.


LITE ØNSKELIG: Å legge et botilbud for rusavhengige midt i et etablert boligstrøk med stor ferdsel av barn og unge, fremstår som en dårlig idé.

Innvandrerråd til besvær?

I går fant jeg en oppsiktsvekkende mail i innboksen da jeg var innom rådhuset. Den var sendt fra Arbeiderpartiets medlem i Innvandrerrådet, med kopi til blant annet ordfører og rådmann. I mailen ga Ap-representanten uttrykk for at hun på grunn av mediautspill fra Fremskrittspartiets representant, ville ha vedkommende fjernet fra Innvandrerrådet. På rådets første offisielle møte i mai vil hun komme med en formell oppfordring om at Fremskrittspartiets representant trekker seg.

Meningssensur og formyndertrang kommer i mange gevanter. Utspillet føyer seg dessverre inn i en lei sosialistisk tradisjon for å ville undertrykke eller tie ihjel meningsmotstandere og ytringer man ikke liker. Noe av det fine med det norske samfunnet er nettopp friheten til å ytre seg og engasjere seg, selv om man forfekter et syn som strider mot hva enkelte - som regel sosialister - oppfatter som politisk ukorrekt. Samtidig ser vi at mange aktører stadig jobber for å innsnevre det offentlige ordskiftet ved å ville definere hva som er tillatt å si. Gjennom karakteristikker, uttalelser, latterliggjøring og kampanjer, er ytringsfriheten under press hver eneste dag. Trenden i samfunnet synes dessverre å være at hva som er tillatt å si blir stadig smalere.

Arbeiderpartiets representant synes det beste ville være å bytte ut en representant hun ikke er enig med, og som dessuten har vært så freidig å flagge holdninger og standpunkter gjennom media. I tillegg til det problematiske ved forsøk på meningssensur og knebling av ytringsfriheten, har utspillet også en annen viktig side: Det vitner om grov uforstand eller mangel på respekt for de demokratiske spillereglene og vårt politiske system. At en politisk valgt representant for ett parti på denne måten tar initiativ til å få byttet ut representanter fra andre partier fordi man ikke liker vedkommendes meninger, er temmelig oppsiktsvekkende. Mange partier ville kanskje få mye å gjøre om man skulle legge seg på et tilsvarende lavt nivå og produsere lister over folk i andre partier man mener bør trekke seg fra ulike råd og utvalg.

Slik er ikke - heldigvis - det politiske systemet rigget verken i Asker eller Norge forøvrig. Fremgangsmåten er trolig mer gangbar i land de fleste av oss nok helst ikke vil sammenligne seg med, men det kan selvfølgelig være at enkelte Ap-representanter vil trives bedre under slike regimer. I kommunist-Kina og Nord-Korea har de en grei måte å ta seg av meningsmotstandere på: Der blir det ikke fremmet oppfordringer til noen om å trekke seg. Der blir de ganske enkelt fjernet. Enkelt og greit.

Mediautspillet til Fremskrittspartiets representant i Innvandrerådet kan du lese her.



KNEBLING: I Asker vil Arbeiderpartiet bytte ut representanter de er uenige med. Andre steder går man mer håndfast til verks...

En hyllest til ildsjelene

I kveld hadde jeg gleden av å være invitert til feiring av 35-års jubiléum for Borgen skolekorps. Det var en kveld i musikkens tegn, med innslag fra både aspirantkorpset, juniorkorpset, hovedkorpset, Borgen Oldies og Asker & Bærum Ungdomskorps. Det ble også mye god mat og drikke etterhvert, og det ble sågar bekostet et fyrverkeri. Som tidligere korpsmusikant opplevde jeg det som svært hyggelig å kunne overbringe en hilsen til jubilanten fra kommunen.

Jeg vet at det jobbes godt på Borgen. Skolekorpset har et godt miljø og holder høy musikalsk standard. Det var jubileumsarrangementet en solid bekreftelse på. Det var en sann glede å oppleve så mange dyktige musikanter, og jeg gleder meg allerede til 17. mai!

Også skolekorpsene er avhengige av frivillig arbeid for å få det hele til å gå rundt, og i min hilsningstale fremhevet jeg de som gjennom engasjement og stor innsats gjør det mulig for barn og unge å drive med aktiviteter på fritiden. Dugnadsånd og frivillig innsats er helt uvurderlig, men også noe vi slett ikke skal ta for gitt i dagens samfunn. Mange korps, idrettslag og klubber sliter med å få noen til å dra lasset, men noen må jo få disse fritidsaktivitetene til å gå rundt! Det er faktisk slik at det er ildsjelene som berger fritiden til ungene våre! Det er ildsjelene som gjør at andre foreldre kan lene seg tilbake mens ungene er på trening eller korpstur.

Jeg husker da jeg selv begynte i skolekorpset. Da fikk etterhvert mamma også prøve seg i ulike roller, fra sekretær til kakebaker og reiseleder. Foreldrene mine syntes det var en glede å se meg opptre, og de stilte opp overalt: Kjørte hit og dit, bakte kaker, solgte lodd... Sagt på en annen måte: De tok del i oppveksten min. Jeg innrømmer at jeg husker jeg var veldig stolt over å få være med i skolekorpset.

Mye har endret seg siden dengang. I dagens samfunn er tid et knapphetsgode i langt større grad enn tidligere. Det er ofte vanskelig å få timeplanen til å gå opp, med jobb, egne aktiviteter og barnas fritidsaktiviteter.
Men det å være sammen med barna sine - følge dem opp på ulike aktiviteter - har en stor verdi. Om man gjør det ved å bake kake til et lotteri, selge dopapir, kjøre til aktiviteter, være reiseleder eller overvære en konsert - spiller ingen rolle. Det viktige er at man er der. Jo flere som engasjerer seg - jo bedre muligheter for å kunne opprettholde og videreutvikle viktige fritidstilbud også i fremtiden.

Borgen skolekorps har etablert seg som en viktig kulturinstitusjon i området, men korpset er også flotte representanter for hele Asker. Det er imponerende hva man har fått til på Borgen, her får barn og unge et verdifullt aktivitetstilbud fra de første årene på barneskolen og ut videregående. Og ikke minst: Barn og ungdom og foreldre har et trygt møtested. Jeg merket godt at de har det gøy sammen og at de tar vare på hverandre på Borgen. Jeg vet også hvor viktig dette er, da jeg selv var så heldig å få være en del av et slikt miljø gjennom flere år i min ungdom.

Takk til alle ildsjelene som gjør slike ting mulig, og gratulerer til Borgen Skolekorps!

Snorklipping i Vollen

Torsdag før påske hadde jeg gleden av å klippe snor. Høytideligheten fant sted i Vollen, i anledning innvielse av nye og utvidete lokaler for Montessoriskolen.

Ved åpningen av de nye lokalene til Vollen Montessoriskole ble jeg møtt av rektor Mette Hegge, og elevene sto oppstilt for å ta imot meg. Det vanket både sang og fine taler, det hele ble flott bundet sammen av barna. Anledning til å smake på både marsipankake og annet godt ble det etterhvert også. Det blir en god del representasjonsoppdrag også for en skarve varaordfører i Asker, men det er slett ikke så ofte det blir anledning til å klippe snor og si de magiske ordene "herved erklærer jeg...". Etter en kort hilsen fikk jeg høytidelig overrakt saksen av barna, snoren ble så klippet og jeg kunne ønske Vollen Montessori til lykke med dagen og med fortsatt drift.

Jeg har hatt gleden av å stifte bekjentskap med Vollen Montessori også tidligere, og opplevde det som svært hyggelig å kunne representere kommunen denne ettermiddagen. I min hilsen kom jeg inn på at det faktisk slett ikke er sikkert at det hadde vært Montessoriskole- og barnehage på den aktuelle tomten i dag dersom ikke noen av de folkevalgte hadde fulgt godt med i timen for noen år siden. Eiendomsforvaltningen i Asker kommune ville helst gjøre om deler av bygningsmassen til flyktningeboliger, men det er altså slik at det er vi politikere som bestemmer. Både Fremskrittspartiet og Høyre gikk inn for at det skulle være skole- og barnehagedrift på hele området, og slik ble det altså. Det tror jeg alle er glade for i dag. Vollen Montessori blir satt pris på i nærområdet, noe hilsningstalen fra Vollen Vel vitnet om.

Det er kjempehyggelig at Asker kommune ga Vollen Montessori anledning til å leie og pusse opp lokalene. Det politiske flertallet i Asker ønsker mangfold og variasjon i tilbudet når det gjelder skoler og barnehager. Slik kan vi gi våre innbyggere et bedre tilbud ved å ha et bredere utvalg. Derfor er det viktig for Asker kommune å likestille kommunale og private/alternative skoler og barnehager. Jeg vet at det gjøres en fantastisk jobb ved Vollen Montessori, noe kommunen på ingen måte skal ta noe av æren for. Jeg er likevel glad for at kommunen kan være med på å legge til rette for at Vollen Montessori kan fortsette å vokse slik at flere barn kan benytte seg av tilbudet.

Er du nysgjerrig på skolen og på Montessoripedagogikken, kan jeg anbefale hjemmesiden: www.vollenmontessori.no

Lærernes kommunestyre?

Tirsdag 23. mars var det De Unges Kommunestyre (DUK) i Asker rådhus. Et flott tiltak og en fin tradisjon i Asker. Her får de unge oppleve demokrati i praksis, og disponere en pott på kr. 300.000 bevilget av "De Voksnes Kommunestyre". Et manifest mot mobbing ble også vedtatt. Jeg har hatt gleden av å følge DUK ved et par anledninger, og er stolt av de unge representantene for Asker-samfunnet. Det er likevel grunn til å stille spørsmålet om ikke møtet like gjerne kunne kalles "Lærernes Kommunestyre".

Lærere, rektorer og studieinspektører har riktignok ikke stemmerett eller talerett i kommunestyresalen når DUK er samlet, men det finnes mange andre måter de voksne kan gjøre seg gjeldende på. Basert på de erfaringene jeg selv har gjort meg, ved å følge møtene og ved å samtale med både elever og representanter for Asker kommunes administrasjon, er det grunn til å tro at det er ulikheter fra sone til sone når det gjelder hvordan de voksne ved skolene oppfatter egen rolle og forsøker å påvirke. Hvilken betydning dette har for hvilke vedtak som til slutt blir fattet i De Unges Kommunestyre kan vanskelig dokumenteres, jeg vil derfor si det slik: Jeg er sikker på at mye av det som blir presentert og formidlet i De Unges kommunestyre ikke nødvendigvis har kommet fra de unge selv.

Dette sier jeg naturligvis ikke fordi jeg undervurderer de unge representantene. De er nemlig utrolig flinke. Alle kommunens syv soner hadde fine forslag til hva de 300.000 kronene skulle gå til, og disse fikk representantene i DUK anledning til å profilere både fra talerstolen og på forskjellige stands som var satt opp i vestibylen i rådhuset. Engasjementet var stort i debatten, og det ble jobbet godt både med å etablere uformelle kontakter for å lobbe inn forslagene og på gruppemøter for de ulike sonene. Mange av de "ekte" folkevalgte i Asker har definitivt noe å lære både når det gjelder forberedelser, retorikk og presentasjonsteknikk.

Likevel er det altså slik at jeg sitter med en følelse av at mange av de voksne ved skolene blander seg inn mer enn ønskelig og i strid med intensjonene bak De Unges Kommunestyre. Dette får jeg også bekreftet når jeg snakker med de unge selv og med representanter for rådmannen i Asker. Flere ganger har vi opplevd at de voksne deltar aktivt for å påvirke i gruppemøter som blir avholdt underveis, og ved et par anledninger har det sågar vært nødvendig å "jage vekk" overivrige rektorer, studieinspektører og lærere... Jeg vet at mange av de voksne ved skolene også deltar svært aktivt på sonemøter som avholdes som en del av forberedelsene til De Unges Kommunestyre. På disse sonemøtene diskuteres det hvilke forslag som skal fremmes, og da er det naturligvis vktig at de unge føler at det virkelig er deres forslag som fremmes og frontes.

Poenget er selvfølgelig at DUK er et ganske gedigent prosjekt om demokrati i praksis. De unge får anledning til å disponere ekte penger innenfor en gitt ramme, og må derfor prioritere mellom ulike formål og tiltak i som kan komme barn og unge i Asker til gode. Et poeng er altså at pengene skal gå til tiltak i Asker. I Asker satser vi på barn og unge, men vi får også stadig høre at det trengs flere aktivitetstilbud som koster penger i form av tilrettelegging, enkle anlegg og installasjoner. Derfor er det flott at de unge selv kan bestemme hva som skal prioriteres. Som det så treffende ble uttrykt i form av et slagord: "Penger er det vi trenger".

Da blir det helt feil at Landøyasonen denne gangen hadde med seg forslag om at hele potten på kr. 300.000 skulle gå til SOS Barnebyer for å hjelpe jordskjelvofre på Haiti. Sterke bilder fra den jordskjelvrammede øya, ledsaget av låten "We are the world", gjorde et sterkt inntrykk på alle og gjorde det naturligvis vanskelig å argumentere mot at alle pengene skulle gå til dette formålet. Alle de som hadde jobbet lenge og grundig med prosjektene som de skulle legge frem i kommunestyresalen, må ha lurt på om det var noen vits dersom alle pengene uansett ville bli sendt til Haiti.

Forslaget fra Landøyasonen oset av politisk korrekthet, og det ble argumentert med at vi i Asker har "alt" og at det måtte være bedre å sende pengene til noen som virkelig trenger det. Det kan jo i og for seg være et poeng, men dette argumentet gjelder jo hver eneste dag hvert eneste år. Eller sagt på en annen måte: Hvis dette er tilnærmingen - hva skal vi da med DUK? Det hadde kanskje vært bedre at kommunestyret bevilget et tilsvarende beløp over det ordinære budsjettet til internasjonalt hjelpearbeid, i stedet for å la de unge i Asker prioritere tiltak innenfor en bevilget ramme? Det er forøvrig ikke lenge siden formannskapet i Asker besluttet å sende kr. 50.000 til Haiti.

Heldigvis hadde mange av de unge i salen fått med seg hva som er poenget med DUK. Flere gikk på talerstolen og minnet om at pengene jo var ment å gå til tiltak i Asker. Modig gjort. Landøyasonen forstod også etterhvert at dette ikke var måten å gjøre det på, og etter en pause ble det levert inn et justert forslag der summen var halvert. Heller ikke dette nådde opp i voteringen. Resultatet ble at De Unges Kommunestyre til slutt enstemmig besluttet å sende restpotten på 30.000 kroner til Haiti.

I De Unges Kommunestyre ble det også vedtatt et manifest mot mobbing. Også dette manifestet understreker og bekrefter poenget mitt: En arbeidsgruppe bestående av en elev fra henholdsvis barne-, ungdoms og videregående skole, samt fire voksne, hadde jobbet med dette siden DUK hadde temamøte 1. desember. Jeg spør meg selv: Hva gjør fire voksne i en slik arbeidsgruppe? De voksne utgjør med dette altså et flertall. Poenget ble ytterligere understreket da en av de unge representantene gikk på talerstolen og kritiserte at manifestet var skrevet i et vanskelig språk. Hun foreslo å bytte ut uttrykket "psykososialt miljø" med noe mer forståelig. Klarere kan det kanskje ikke sies: At dette egentlig er de voksnes manifest, forankret gjennom De Unges Kommunestyre. Ikke desto mindre er manifestet viktig, men det aller viktigste er hvordan kommunen og de enkelte skolene jobber aktivt mot mobbing. I Asker er det nulltoleranse mot mobbing, og nå må vi gå fra ord til handling.